INIO i budsjetthøring på Stortinget i dag

I dag holder vi innlegg i budsjetthøring i familie- og kulturkomiteen. Styrelder Anja Vestvold og nestleder Liv Heidi Siljebråten deltar.

Du kan følge høringen direkte i Stortingets nett-tv, eller se den i opptak i Stortingets videoarkiv.
Vår sesjon starter kl. 16.50.

I høringen får vi bare tre minutter til å formidle vårt budskap men alle deltakere i høringen kan sende skriftlig innspill i forkant, begrenset til 2 sider.
Dette er vårt innsendte innspill:

Digital omstilling, et mer komplekst trusselbilde og nytt arkivregelverk preger, og vil fortsette å prege, dokumentasjonsforvaltningen framover, men forslaget mangler fullstendig midler til å støtte opp under disse utfordringene. Ny arkivlov og høringen om ny arkivforskrift er bakoverskuende og støtter ikke opp under den teknologiske utviklingen og dagens kommuneøkonomi. Forslagene sies å ha mindre økonomiske virkninger, men vil etter vår mening være krevende å gjennomføre.

Stortinget vedtok i juni i år en ny arkivlov som skal tre i kraft 1. januar 2026. Selv om loven hører inn under Kulturdepartementet, dreier den seg i stor grad om digitalisering, effektivisering og mer fleksible IKT-løsninger for dokumentasjonsforvaltningen i stat og kommuner. Kulturdepartementet sier at vi har fått et funksjonsbasert regelverk med mer vekt på hva som skal oppnås, ikke hvordan i detalj. Det nye regelverket inneholder mye sterkere sanksjonsmuligheter enn i dag, bl.a. med mulige krav om rekonstruksjon og bøter. I proposisjonen er dette lovverket omtalt på fem linjer.

Vi mener at loven ikke er egnet i en moderne, digital forvaltning og at mangelen på tverrfaglig og helhetlig tilnærming i loven er påfallende. Forslaget til ny datadelingslov peker på behovet for samordning av arbeidet med ny arkivlov, forvaltningslov og datadelingslov, noe som ikke ser ut til å ha skjedd.

Vi har fått en lov som ikke en gang nevner kunstig intelligens mer enn én gang – og da bare i forbindelse med fremtidig forskriftsarbeid. Dette er uholdbart i 2025, når KI brukes aktivt i offentlige prosesser, og datamengdene i forvaltningen vokser eksponentielt. 

Medlemmene våre skal sikre at data og dokumentasjon får en egen verdi og er tilgjengelig som grunnlag for virksomhetenes effektive og forsvarlige oppfyllelse av sitt samfunnsoppdrag.  De skal sikre dokumentasjon av rettigheter og muligheten for innbyggernes demokratiske rettighet til å se forvaltningen i kortene. 

I tillegg skal de sikre data slik at de kan bli kommende generasjoners kulturarv i framtida. 
Løsningene de skal bruke for å gjøre dette må etterleve et utdatert arkivregelverk. Det blir tyngre og tyngre etter hvert som teknologi, organisasjon og arbeidsprosesser har gitt nye løsninger og en eksponentiell økning i antall bytes som produseres.

Men når loven først er her og forskriftsutkastet med kort frist kommer til å bli vedtatt, vil vi peke på dette:
Forslag til ny arkivforskrift er på høring nå, og departementet sier at det «ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser».  Dette er vi uenige i. Vi er bekymret, og særlig for mindre kommuner og statlige organ. Kommuneøkonomien er presset og demografiske endringer gjør at vi må kutte ut arbeidsintensive, manuelle arbeidsoppgaver og ta i bruk kunstig intelligens og annen teknologi. Nytt lovverk som er funksjonsbasert, krever i enda større grad enn i dag veiledning fra Arkivverket. Men det er ikke satt av egne midler til dette i 2026. Vi er derfor bekymret for at forvaltningen i for stor grad overlates til seg selv.

Regjeringen foreslår å bevilge 1,6 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak i 2026, der sikkerhet og beredskap er høyt prioritert. Ingen av disse tiltakene treffer eller støtter opp under ny lov. Arkiv- og dokumentasjonsforvaltning er i høyeste grad et spørsmål om beredskap og samfunnssikkerhet. Tenk dere at byggesaksarkivet med alle tegninger over kritisk infrastruktur brant opp, ble hacket eller manipulert!
Stortinget uttalte da loven ble vedtatt at man må satse på løsninger med innebygd arkivering og innsyn. I praksis ville det bety at arkivering skjer automatisk, løpende og integrert i arbeidsflyten – uten at vi er avhengig av manuelle prosesser og personavhengige vurderinger. 

Dette er ikke mulig uten prøving og testing, og da kan ikke små organ sitte på hver sin tue og prøve å løse dette. Vi trenger derfor en sandkasse også på dette området. Vi vil derfor be komiteen om å anmode regjeringen om å inkludere arkiv- og dokumentasjon i sandkassearbeidet.

Etter vår mening er ikke skanning av eldre arkiv (Tynset) den type digitalisering som er viktigst. Det bør derfor settes av sentrale midler til utvikling av løsninger for innebygd arkivering og innsyn som effektiviserer saksbehandlingen og innsynsbehandlingen i forvaltningen.

Vi synes det arbeidet som gjøres av Nasjonalbiblioteket med trening av språkmodeller, er svært positivt. Det er i budsjettet satt av 45 mill. kroner til en vederlagsordning som gir Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke aviser i trening av språkmodeller. Nasjonalarkivet og Arkivverket har et tett samarbeid, bl.a. om mediekonvertering. Vi synes derfor det bør vurderes å også å bruke avleverte arkiv - både i Arkivverket og kommunale depotinstitusjoner - til trening av språkmodeller. Disse arkivene er svært store og kan gi svært godt grunnlag for slik trening – og muligens vederlagsfritt.